)Med et relativt dårlig utgangspunkt med mange lånespillere, og får få spille som egentlig var verdt penger, startet jeg allikevel med en forsiktig optimisme med de gule kanarifugler Norwich City.
Både klubb og spillere skulle merke at det var en ung, ambisiøs manager fra Norge som skulle ta klubben til gamle høyder. Spillere ble plassert på transferlisten, lånespillere som ikke dugde ble sendt hjem, og tidligere storspillere i tillegg til andre lånespillere ble hentet inn. Dessuten hadde klubben et par trenere som ikke passet min filosofi - De måtte ut, og i "Martin Andresen-stil" ble trenere hentet til spesifikke arbeidsoppgaver som angrep, forsvar, taktikk etc.
Én signering som skulle vise seg å bli viktig var at jeg fikk overbevist Juninho (tidligere Middlesbrough & Brasil) om at Norwich kunne passe fint for ham på tampen av karrieren. Han skulle vise sge å bli en nøkkelspiller.
På kantene hadde jeg allerede Lee Croft og Wes Hoolahan. To spillere som når de har dagen kan herje med de fleste Championship-backer. På topp hadde jeg vanskelig for å finne målscorere, emn laget fungerte ettervhert såpass at mange meldte seg på.
En tidligere målscorer som Jamie Cureton fikk aldri sjansen til å overbevise, og ble etterhvert sendt ut i kulden.
Den første sesongen blir det kun en kjapp gjennomgang av - Det gikk over all forventning. Reading stakk tidlig av, og man skjønte at de aldri kunne hentes inn, og overraskende nok sto kampen om den andre direkte opprykksplassen mellom Norwich, Wolves, og argeste rival Ipswich.
Lenge hadde Ipswich kontroll på andreplassen, blant annet ved å vinne begge lokalderbyene - Noe styret og supporterne hadde vanskelig for å svelge.
Den som ler sist ler imidlertid best - Ipswich sprakk, og Norwich kapret den siste direkte opprykksplassen. Og, som om det skulle være trøst for noen - Ipswich kvalifiserte seg via play-off.
(Sesong 2 følger i et senere innlegg - Første sesong i Premier League)
